Den utenkelige reisen

Den utenkelige reisen

Bildene som ruller over hele verden er så hjerteskjærende at det nesten ikke er til å tro. Noen skrur av nyhetene fordi det blir for sterkt å se. Andre tenker det ikke er mulig å hjelpe.

Skrevet av: Reismedbarn.no/ Jannecke Weeden

Men det er mulig. La meg fortelle om en reise langt fra de vi vanligvis hører om her på reismedbarn. En reise fortalt av en far, så utslitt og syk at han nesten har mistet evenen til å kommunisere. En far fra Syria, som nå befinner seg i Oslo med sin bittelille datter på fem år. Via en tolk forklarer at den nyopererte pappaen ble torturert i Syria. Familien så ingen annen utvei enn at han og den lille femåringen hans måtte skilles fra mammaen og rømme landet i håp om et bedre, tryggere liv i Europa.

De kom seg til Tyrkia hvor han ble operert i ryggen, like etter operasjonen måtte de reise videre. De fikk plass på en av båtene vi hører om her i nord. Du vet, en av de overfylte, lekke, små båtene som overfylles av livredde flyktninger. Livredde barn. Livredde mammaer og livredde pappaer. Livredde familier. Familier som betaler alt de eier for å få en plass i båtene som kan ende i et tryggere liv i Europa, eller kan ende i døden. Som det gjorde for mange av de ombord i samme båt som pappaen vi snakker med var. 

Det var over 20 spedbarn ombord, og som han selv sa; det var bare de sterkeste som overlevde…

Far og datter overlevde båtturen. De kom til stengte porter og uverdig behandling i Ungarn. De kom seg til Norge og når vi treffer de har de kommet seg til PU på Tøyen i Oslo. Der sover de på kontorgulv og er låst inne hele dagen, bortsett fra en liten time på kvelden, da får de gå ut å lufte seg, får et måltid mat og plukker med seg klær og ting folk har donert. 

Når vi treffer dem sitter de, slitne, skitne og triste. Den lille jenta savner mammaen sin. Faren ønsker seg mest av alt i verden en dusj. Og en hårbørste til datteren.

Det er hjerteskjærende.

Vi har med klær, kjeks og puslespill. Hun og vår yngste sønn legger et Kosinus puslespill i stillhet. Vår norske, heldige gutt på sju år forstår at jenta han pusler med ikke har det bra. Han ser at hun er skitten, at klærne er brukt over lang tid og at det er noe mørkt i øynene hennes han ikke er vant til å se. Det er en fin stund å se at de uten å kommunisere verbalt møtes på et eller annet plan. Da gutten vår la seg i går sa han; når jeg blir stor vil jeg jobbe med fattige barn. Det høres ut som en klisjé, og det kan være det kom av at han så moren sin hylgråte på vei ut fra Refstad Transittmottak. Men det var allikevel veldig fint.

To kvelder med innsamling, her er resultatet

Vi fikk lov til å levere klær, tannbørster, bamser og sko til mottaket hvor pappaen og datteren skulle flyttes til, fra Tøyen senere på kvelden. Det eneste vi ønsket oss, da vi la oss i myke senger, med dundyner som lukter tøymykner i går kveld, var at de to fikk en dusj og en seng i går. At de sov trygt og godt for første gang på flere uker. At de får lov til å bli i Norge. At de blir tatt godt i mot av folk som bryr seg.

Thank you, thank you, var alt den slitne faren klarte å si til oss. Men et «det var så lite» er ikke dekkende for hvordan det maktesløse vi er vitne til føles. Det var så ekstremt lite. Noen timer med pakking og organisering av klær og utstyr. For så å gi til noen som bare ønsket seg en hårbørste. Det er ikke lov til å sammenligne disse flyktningene med barn i lavtlønnede familier i Norge. Ingenting ved å være født i Norge kan sammenlignes med å rive en famiie i to. Å flykte over land og hav. Med båt, til fots, med tog. Å bli skremt av store politimenn med batonger. Kastet falske granater etter for å true mødre og barn til ikke å krysse grensen til visse land. Ingenting av dette kan sammenlignes med et norskt barn med fri skolegang, helsetjenester og en trygg seng. Ingenting. 

Hvis du ønsker å hjelpe, kan du melde deg inn i Facebookgruppa Refugees Welcome to Norway og sjekke om noen gjør tiltak der du bor. Om det ikke er det, er det kanskje du selv som kan gjøre en forskjell?

Vi anbefaler deg også å gå inn på www.reddbarna.no å lese om hvordan du på best mulig måte kan kommunisere det som skjer med egne barn. Bildene av gutten i vannkanten blir sett av barna våre. Bildet er det sterkeste, vondeste symbolet på det som skjer, og det kan være vanskelig å forklare våre egne, beskyttede barn om hvordan verden kan være så urettferdig.

 

Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no

 

Les også:

Saft suse
Reiser ditt barn alene?
Små barn på lang tur



  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop