Flyskrekkurs

Flyskrekkurs

Virker det? Vi i Reismedbarn fikk en forespørsel. Kunne vi tenke oss å være med på en helg fylt med kursing i ”Flyglede”? Det kunne vi. Så vi stilte kunnskapshungrige på Gardermoen en lørdag i oktober.

Skrevet av: Reismedbarn

I rommet sitter det 14 andre. Alle med et mål, å fly uten at det føles som et mareritt. Eller bare; å fly. Alle aldre er representert. Yngst er allikevel hockeyspilleren Daniel på 16. Han satser hardt på en idrettskarriere, noe som vanskelig lar seg forene med intens flyskrekk. VIA Egencia har arrangert flyskekkurs siden 1990, med stor suksess. De arrangerer og egne skrekkurs for barn som er flyredde, men Daniel var altså seksten og ”gammel” nok til å følge et kurs for voksne.

Trond er den første som snakker, han tok kurs for femten år siden også, med god effekt. Nå har imidlertid angsten for å fly sneket seg tilbake og han vil friske opp litt. Trond prater mye og han er helt åpen om at å fly er noe han bare gjør når han må. Og skal han fly sitter han på sete 1C. Får han ikke det, bytter han fly. Nesten samtlige av de kvinnelige deltakerne forteller at de ble flyredde etter de fikk barn. Og så å si alle syns at det aller verste er turbulens. Inkludert oss fra Reismedbarn. Vi flyr mye begge to, men liker det ikke, så vi kaster oss inn i samtalen som etter hvert går heftig rundt bordet. Spørsmålene til den nå pensjonerte kapteinen, Bjørn Nordtømme, hagler. Kan vingen knekke? Er turbulens farlig? Drikker piloter før de skal fly?

Han er rolig og kunnskapsrik og svarer alvorlig på selv de underligste spørsmål, spørsmål som; hvis jeg sitter bakerst i flyet og det styrter, kan jeg da bare hoppe i det vi treffer bakken?

Det føles veldig befriende å være samlet i en gruppe der alle har samme ”problem”. Der ingen spørsmål er for små, for store eller for dumme. Nordtømme er nøye, han starter med prosedyrer fra pilotene entrer flyplassen til de lander på destinasjon. Ingen lyder, lys eller signaler utelates. Han forklarer hvorfor det plinger i kabinen, hva gate, taxing og defrosting er. Han prater om vær, vind, take off og landing. Og gruppa følger nøye med og noterer slik at det står svart på hvitt at det man tror er farlig, slettes ikke er det.


Bjørn guider oss rundt en Boeing 737


Hvordan kan de små hjulene klare å holde en flymaskin oppe under landing?

 


Alle fikk prøvesitte i cockpit

Etter Bjørn har snakket et stund kommer Maj på banen, Maj er utdannet sykepleier og kognitiv terapeut. Sannheten er at mer enn halvparten av de med flyskrekk er ikke redde for det tekniske. De er ikke så redde for at flyet skal falle ned, som de er for å miste kontroll over følelsene sine. At man skal bli gal eller oppføre seg slik at man blir senter for medpassasjerers oppmerksomhet. Og noen (les: undertegnede) er redde for å måtte kaste opp under turbulens og dermed bli sittende med varmt oppkast i en pose i fanget. Redslene er mange og rare, men ekte. Noen av deltakerne klarer ikke å prate om fly uten å begynne å gråte.


Alt inspiseres

Maj er rolig og behagelig, hun forteller at alle er født med høydeskrekk, at det ikke er farlig å være redd og man bare må ”ta med angsten på tur”. Dette var en setning vi bet oss merke i, for er man redd for å fly, så skal man kanskje rett og slett tenke at ”når jeg går om bord i det fremkomstmiddelet, da kommer jeg til å ha med en uønsket passasjer, men han skal få være med på tur, for på tur, det skal jeg”.
Angst og panikkanfall er svært ubehagelig; hjertet slår raskere og hardere, man puster fortere, man mobiliserer de store muskelgruppene, pupillene utvider seg, man blir mer oppmerksom på det man tror er farlig og så befinner man seg plutselig i en situasjon der man langt tilbake i evolusjonen burde ha flyktet. Men det kan man jo ikke når et fly befinner seg 10.000 fot over bakken. Det er derfor mange setter i gang denne prosessen allerede ved gate, og lar være å gå om bord.

Felles for de fleste som er redd for å trigge et panikkanfall er trange kabiner, at det er umulig å forlate flyet, varhet for lyder, take off, høyder, turbulens, landing mangel på kontroll og at de ”legger livet i pilotens hender”.
Dette er for mange så mange triggerpunkt, at de lar være å fly.
Men, Maj forklarer rolig hvordan et angstanfall bare ”topper seg” i 4-5 minutter, at det gir seg etter en halv time og at det ikke er farlig å være redd. Og at skulle det komme et nytt panikkanfall innenfor samme flytur, vil det vare kortere og ha mindre intensitet en det første, og det tredje mindre enn det andre. Helt til det ikke føles så fælt lenger.

Når noen sier at det aller værste som kan skje er at de dør, svarer Maj: Forhold deg til din egen død. Vi skal alle dø, og vi vet heldigvis ikke når. Sjansen for at det skjer i et fly er så å si ikke tilstede.
På dag to av kurset er spørsmålene litt færre. De fleste gleder seg til å gå om bord i et parkert fly der vi får plukke og spørre og sitte i cockpit, vi får prøve maskene som skal falle ned ved trykkfall og Maj leder gruppa gjennom en rolig meditasjon. Noe hun vil vi skal tenke på før neste flyvning. Kontroller tankene gjennom kunnskap, gjennom meditasjon og snu fokus når de negative tankene dukker opp.
En uke etter første kursdag er det ”eksamensflyvning”. Fra Oslo til Stavanger. Det er kun tre av 14 som ikke fullfører. Inkludert Daniel på 16. Han kjempet en tapper kamp frem til gate, men så klarte han ikke fullføre. Vi ble derfor glad på hans vegne da vi fikk høre at flyturen hjem fra Oslo til Trondheim sammen med moren gikk fint.

De som fløy hadde en fin tur. Trond fikk ikke lov til å sitte på sete 1C, men det gikk allikevel. Selv hadde jeg booket tur til London på samme dag som eksamensturen og selv om jeg kjente at jeg skulle ut å fly, var det et eller annet som føltes bedre. Og hjemturen var en drøm. Jeg bremset ikke med bena da vi landet engang. Om dette var fordi jeg var utslitt etter fire dager med julegaveshopping på Oxford street, eller at jeg fikk sitte ved nødutgangen, vil jeg ikke spekulere i, men det gikk fint. Og det lærte man i alle fall på dette kurset; fokuser på det positive. I dette tilfellet: Jeg hadde en fin flytur.

Det at man får utdelt et kort man kan vise til de kabinansatte når man går om bord er udelt positivt. I mitt tilfelle fikk jeg gå inn til pilotene for en prat før take off, jeg fikk oppfølging gjennom hele turen og jeg følte meg ivaretatt. Bare fordi jeg hadde et lite laminert kort, der det står at jeg har vært på kurs og fortsatt sliter med å fly.



VIA EGENCIA

  • Via Egencia er Nordens største reisebyråkjede
  • De har arrangert kurs siden 1990
  • 3-4 kurs i året
  • Gjennomsnittlig 15 personer pr kurs
  • Kurset går over en helg, med påfølgende eksamenstur helgen etter
  • For alle uansett alder, yrke eller type fobi
  • Flest sliter med klaustrofobi og turbulens
  • Tekniske ting og lyder er også plagsomt for mange
  • I 2014 ble første kurs for barn arrangert med stor suksess
  • Alderen 7-14 år
  • Barnekurset går over en lørdag og arrangeres med litt ”barnsligere” fokus enn ”voksenkurset”.

Er du eller ditt barn redd for å fly, anbefaler vi deg å gå inn på www.fly-skrekk.no Her finner du all informasjon om kurs for liten og stor.

God tur!

 

"Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no 

Les også:

Gjør bilturen til en lek
Tips til flyturen
Små barn på lang tur

 

  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop