Jul i Miami - en annerledes julefeiring

Jul i Miami - en annerledes julefeiring

Ingen høytid har fler tradisjoner enn jula. Alt fra pakkekalendere, adventstid, julegaveshopping, trepynting, kakebaking og forventinger. Gavepapir, julekort, mat, nisser, grøt.. Ja, du vet.

Skrevet av: Reismedbarn.no

Julen 2016 bestemte vi oss for å «rømme» fra alt og feire julen et sted med det motsatte av norsk klima; Miami, Florida.
Guttene er 13 og 8, og det var faktisk ikke vanskelig å be dem skippe norsk jul til fordel for amerikansk. De har tross alt sett amerikanske julefilmer i alle år, og tror dermed at det er sånn jula ser ut over Atlanteren… Noe de skal få helt rett i.
I og med at vi ikke skulle reise før 19. Desember, kjørte vi pakkekalender frem til det, men ikke lenger. Julepynten fikk også ett års ekstra hvile i kassene sine på loftet. Resten av ventetiden fikk heller være det faktum at vi kom til å våkne til denne utsikten hver dag.



Reisen over var strabasiøs, først passkontroll i Norge. Deretter mellomlanding på Heathrow hvor vi trodde vi skulle ha litt tid til å finne på noe, spise og slappe av litt før den lengste flyøkten. Sånn ble det ikke, vi måtte løpe til ny passkontroll i andre enden av flyplassen, der ventet et langt intervju om hva vi skulle i USA, hva vi jobbet med, hvor lenge vi skulle være og enda mer. Det tok 21/2 time, da det var alle nasjonaliteter som sto i kø for å bli stilt de samme spørsmålene og vise frem passene sine. Dette til tross for at vi hadde stått i passkø på Gardermoen også. Det endte med at vi nesten ikke rakk flyet, så første tips; har du mulighet, kjøp direkteflyvning. Du må nemlig gjennom samme passmølla når du lander i USA.

Da vi omsider kom oss ut fra passkontrollen i Miami gjaldt det å finne en taxi som ikke loppet oss for penger. Noen tipset om at Uber var mye billigere, men en taxisjåfør overhørte samtalen og hevdet han skulle ta turen for mindre dollars enn ubersjåføren. Det endte i en stygg krangel i høy hastighet på highwayen, da han plutselig ble hissig og forlangte 30 dollar mer enn han hadde lovet. Ikke en god start, etter en lang flytur. Men vi kom omsider frem til hotellet; Sonesta, Fort Lauderdale. Plassert så og si PÅ stranden kun delt av en liten motorvei i amerikansk skala.

Guttene var i ekstase fra første sekund, høye palmer, kritthvit sand og irrgrønt vann var tydeligvis mer enn nok til å glemme både kalender, «så tenner vi tre lys i kveld», gaveshopping og julenissen. De var i bassenget før personalet klare å si «Welcome to Fort Lauderdale».

Det som overrasket meg mest, der jeg, som alltid -og som den nordmannen(kvinnen) jeg er hadde pakket alt for mye og alt for varme klær. Når man reiser fra 10 minusgrader er det vanskelig å forestille seg at de neste ukene skal tilbringes i shorts og skjørt. Men tro meg, det er varmt nok i Florida til å droppe ullgenserne!

Fort Lauderdale er skikkelig eksotisk. Og det er som resten av Amerika, mye stort og mye plast. Det mest eksotiske der vi bodde, var at det rett over veien var et naturreservat der man hyppig kunne gå på enorme øgler, ei litta krokodille, fugler i all verdens farger og det er og et av de få stedene i verden der skilpadder klekkes og kravler mot sjøen. Ved å krysse motorveien. Da er det godt de har satt opp slike skilt:



Caspian på åtte syns det var skummelt med alle insektene og firfislene i parken, så han foretrakk å stå på broen inn mot sentrum å se de enorme øglene ligge å vente på mat fra forbipasserende fiskebåter.

Les også: Juleferie i Thailand?

Enorme yachter preger den lille kanalen som må krysses fra hotellet mot sentrum, så enorme at stedet er kjent for å være et av de mest beyachtede vann i verden.
Shoppingsenterne var som forventet pyntet etter alle julekunstens regler i plast. Enorme trær, sløyfer, reinsdyr og en egen nisse til hver etasje, hvor barna kunne ta bilde på fanget. Elias og Caspian ventet til han var «off duty» og rappet heller setet hans for et bilde uten.



Dagene frem mot julaften gikk til å ri av seg jetlagen, som kommer som en liten fjøsnisse og okkuperer hjernen. Det var ganske mange dager i starten der vi befant oss på stranden til soloppgang uten noen andre badegjester i nærheten. Litt deilig. Inntil trøttheten traff oss som en vegg klokken åtte hver kveld. Vi ble kvitt den etter 4-5 dager. Og vi nøt dagene i behagelige bølger som slår jevnt og trutt mot den myke sanden.

Vi hadde bestemt oss for å bare ta med julegaver fra de aller nærmeste til den store kvelden. Hvis ikke hadde kofferten blitt for full. En idé når man velger å feire i utlandet er å si til folk at man ønsker seg opplevelser på stedet man er. Det er bare noen googlesøk, så finner man alt av aktiviteter eller severdigheter i området, og det er kanskje den fineste gaven å gi barna når de allikevel ikke er i «vanlig» juletradisjonsmodus.

Les også: Krysser Kalahari med fem barn

På julaften valgte vi, som alle andre dager, å dra på stranden. I og med at vi bodde på hotell var det ikke rom for noe juletre, så vi brukte vel et par-tre timer på å lage et tre av sand.


 
I USA er 24.desember som en hvilken som helst annen dag. De ferier ikke med pakker og stas før på morgenen den 25. Så vi må vel innrømme at det var litt vanskelig å komme i ordentlig julemodus i løpet av julaften. Og julematen, vel, den besto av burgere til barna, pasta til meg og far dro kanskje på med noe and. Men i og med at ribbe var utelukket lot vi barna ta kontroll over julemenyen og det ble vel ikke en julemiddag «to remember».
Vi lagde et slags «tre» av et surfebrett og en bamse som stjerne, og la de få gavene vi hadde med under det.

Kort fortalt gjorde vi det vi kunne for at det i alle fall skulle føles litt som julaften. Men i og med at vi befant oss under palmer i 20-30 varmegrader, var det ikke mulig å simulere snøfall, ribbelukt og sølvguttene.

Vi ble i hele romjulen og på nyttårsaften også. Vi var så sinnsykt forventingsfulle til hvor sjukt fyrverkeri vi kom til å få se.
Vi så.
Èn rakett.
Amerikanerne sparer nemlig absolutt alt fyrverkerikruttet til 4.juli.
Ferdigsnakka.
Men det var moro allikevel, med et kjempearrangement for barna i en diger park et par kilometer bortenfor «vår» strand, og vi gikk inn i 2017 6 timer etter Norge til skikkelig amerikansk nedtelling og «Happy new year»!



Vi ble noen dager ut i januar, til sammen ble det 18 dager på juleferie og litt småvrient å få jetlagbarna tilbake i skolemodus. Vi fryktet at de ville savne norsk jul, mat og tradisjoner, men de har sagt gjennom hele 2017 hvor mye de lengter tilbake til Miami, hvor deilig det var der, hvor store øglene var (om noen år tror jeg de kommer til å være oppe i 20 meter i hodene deres), hvor deilig pannekakene på iHOP var, hvor sinnsykt mye det kunne regne på kveldene og hvor gøy det var å bodysurfe på de perfekte bølgene.
Det koster mye(!!!!) å feriere i USA, og i alle fall i Miami, står alle priser uten «tax», så det blir alltid en liten «overraskelse» når man skal betale. Uber fungerer stort sett bedre enn alle taxier, og er ofte billigere. Burgerne er store, og man blir forvirret når butikkpersonale sier «You look nice today», hvorpå du svarer «thank you» og de igjen svarer «You’re welcome». Som om vi nordmenn ville si; så fin du er. Svaret er «åh tusen takk» og deretter «Vær så god». Det har vi ledd godt av.

Om vi anbefaler å ta julen på stranden?

Definitivt.
Men hadde du spurt meg nå, vil du reise bort nå i førjula? Ville nok svaret vært at jeg ønsker meg hvit jul, med ribbe, medisterkaker, sosisser og juletre som lukter skog.

"Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no 

Les også:

Familien Malthe-Sørenssen
Små mennesker, store byer
Små barn på lang tur



  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop