Reisebrev fra Mexico

Reisebrev fra Mexico

Det var ingen vanskelig beslutning for familien på tre da far fikk tilbud om å jobbe årets første to måneder i solrike Mexico. Spesielt ikke når både mor i permisjon og baby på 4 måneder var velkomne med.

Skrevet av: Margrethe Blomsø

TV-arbeiderne Margrethe og Toke, bosatt i København, har tatt med sin datter Mie Marie på 4 måneder til Mexicos sødvestlige kyst, nærmere bestemt vakre Costalegre. Mens Toke skal arbeide som fotograf i to måneder, blogger Margrethe om tilværelsen på mammaperm i Mexico.


Margrethe og Toke

Les første reisebrev her og følg den lille familien på reisen www.takemeto.dk

2016 var kun 2 dager gammelt da vi fullastet en stor taxi og vendte snuten mot flyplass, sol og sommer på Mexicos vestkyst. Til tross for en liten detour da Toke på vei i taxien ikke kunne finne lommeboken (som lå igjen i en skuff hjemme) vil jeg si vi var relativt avslappet hele gjengen før den store reisen.

Toke er en globetrotter og har mye erfaring med å reise langt, over lengre perioder. For meg og Mie Marie (4 mnd) er dette noe helt nytt. Heldigvis har vi hatt god tid på å forberede oss, blant annet har Mie Marie allerede vært i luften hele tre ganger for å besøke familie i Norge.

Vi var booket på morgenflyet fra Kastrup (København) til Heathrow (London), hvor vi hadde en mellomlanding på 4 timer. Vi hadde MASSE bagasje, for i tillegg til barnevogn og babysete, hadde Toke med mye kamerautstyr i forbindelse med jobb. Vi kom oss likevel unna overlast med 2 store kofferter og 1 bag. Barnevogn og babysete var med i prisen for babybilletten hos British Airways, og ellers var de greie og lot oss slippe avsted med en ekstra håndbagasje.

Flyturen til London gikk knirkefritt, vel, foruten at vi havnet ved siden av en svært forkjølet ung mann som ikke hadde lært seg hjemmefra å holde seg for munnen når man hoster. Jeg satt på nåler og “anti-bac`et” som en helt, men har likevel blitt ganske forkjølet. Mie klarte seg heldigvis, og det er jo det viktigste.

Heathrow ble ganske kjedelig med baby, spesielt når det verken var bagasjetriller eller klappvogner å oppdrive. Den ekstra håndbagasjen vi fikk ta med ble plutselig veldig irriterende. Det endte med at vi ble sittende i halvsøvne på en café, mens vi vekslet på å gå litt i butikker. Flyebaby`en festet på en stol ble her en redning, og Mie så ut til å elske å sitte i den. Det var vel den enste gangen vi også fikk skikkelig bruk for den, da vi hadde et bassinet over atlanteren.

Les også: Tips til flyturen

Flyturen fra London til Mexico City gikk også over all forventing. Mie sov store deler av turen og trivdes godt i flysengen hun fikk tildelt. Jeg fikk endelig sett både “The Inturn” og “Trainwreck” relativt uforstyrret, og Toke koste seg med enda flere og nye filmer som British hadde å tilby. Det mexicanske flypersonalet var fantastiske hele turen, og som vi hadde blitt fortalt, mexicanere elsker babyer. Mie fikk mange smil å herme etter hver gang hun var våken. Det er noe merkelig med det å sitte på et langdistansefly - man føler seg litt som om man er innlagt der opp i lufta. Noen som bestemmer når det er natt, gir deg teppe, vekker deg, du mates og blir påminnet å drikke. Vi følte oss i alle fall veldig godt tatt vare på. 

Turbulens var det, men heldigvis svært lite. Jeg ble for lenge siden tipset om å amme ved trykkforskjell i fly, som under turbulens, landing/take-off og det har jeg alltid gjort med Mie. På denne turen brukte vi også smokken, og den fungerte på samme vis. 

Det verste på hele reisen var å stå i passkøen på Aeropuerto International de Mexico. Det var ingen lufttilstrømning, alt for varmt å ha Mie i bæreselen. Vi ble stående i køen i opp mot en time, men det føltes ut som tre. Toke tok det bedre enn meg, og kunne holde en svett Mie, mens jeg gjorde mitt beste for å holde bevisstheten. Det hadde nok vært redningen med en vannflaske eller to her. 

Vi overnattet på et fint flyplasshotell i Mexico City før ferden gikk til neste udestinasjon; Porto Vallarta på Mexicos vestkyst. Det var med nød og neppe vi fikk med bagasjen, og endte med enda en koffert samt Mies bilsete som håndbagasje. Greit å vite til hjemreisen at innenlands i Mexico (gjelder i alle fall Aeromexico) får vi kun ha 1 bagasje hver på økonomiklasse og spebarn har ikke automatisk rett til å fly med barnevogn og bilsete. 

OBS.  De andre i reisefølget som hadde sjekket bagasjen automatisk videre fra Mexico City ved ankomst, var blitt frastjålet kameralinser, klær og babyalarmer - så det var vi veldig glad vi ikke gjorde.

Les også: Flyskrekk

Vel fremme i Puerto Vallarta  “hovedsatad” i Costalegre) blir vi møtt av er en stor strandby med alt man kjenner igjen fra typiske “sydensteder”. I tillegg har de her amerikanske Wallmart, og store kjøpesenter. Ville gjerne blitt noen dager og utfrorsket “P V” men Toke skulle jo jobbe allerede neste dag, og vår desitasjon lå 3 timers biltur unna. Veien gikk derfor sør, langs kysten langs en øde og svingete vei over fjell mot Chamela. Det er løgn å si at det var en fornøyelse. Vi kjørte midt på dagen hvor solen stod på som verst, og jeg hadde mitt svare strev med å holde Mie skjermet for solen og i riktig temperatur der hun satt innimellom all bagasjen vår. Veien var så svingete at selv jeg ble bilsyk, noe jeg aldri pleier å bli. Langs veien var det ingen naturlige stoppesteder, så det var en befrielse da vi endelig kom fram.

Nå har vi snart vært en uke her i Chamela, og rutinene begynner å gå seg så smått inn. Det er ganske mere øde her enn jeg hadde sett for meg. Nærmeste “by”, Punta Perula, har kun det aller nødvendigste - samt badeleker selvfølgelig. Her ligger flotte luksushoteller, feriehus og resorter mellom rustikke småbyer og lokale landhandlere. Butikkene i Punta Perula er for eksempel mer som små garasjeboder, og vareutvalget er svært sparsommelig. Likevel er det noe veldig fint ved det. Det er jo egentlig ingenting vi trenger her heller, maten får vi servert 3 ganger om dagen og drikke og frukt er tilgjengelig hele døgnet.

Stedet vi bor på heter Mayar Chamela Bungalows. Størrelsen på leiligheten er perfekt for 3, med to soverom, bad og et kombinert oppholdsrom og kjøkken. Alt blir vasket hver dag og aircondition holder det deilig svalt. Rett utenfor døren hae vi et fint pool-område med barnebasseng og et basseng vi voksne kan svømme litt rundt i. Det er tre minutters gåavstand til stranden og åpent hav. Her ligger også restauranten hvor vi spiser alle våre måltider. De søte damene på kjøkkenet elsker barn og tar mer enn gjerne med Mie eller de andre barna, så foreldrene kan spise i fred. Maten er den beste jeg har spist. Det går fra typisk mexicansk tortillas, guacamole og salsa, til deilig nytrukket fisk og sjømat. Alltid oppskåret frukt, salat og deilig bearbeidede grønnsaker. 

På morgenen og kvelden er det kjølig (rett under 20 grader) mens det på dagen nå i januar er rundt 30. Ved stranden blåser det alltid en deilig bris, så det er aldri uutholdelig varmt. Likevel, solen er svært sterk, så vi holder oss innendørs eller til nøds i skyggen mellom 12 og 15. Hverken jeg eller Mie skal ha for mye sol, så det går helt fint. Ellers går det mye i kos og avslapping langs bassengkanten. Toke har jobbet 24/7 den første uken, så vi har derfor holdt oss i ro her vi bor. Når han endelig får seg noen etterlengtede fridager gleder jeg meg til å få kjørt litt rundt og sett på alle de flotte strendene som ligger rundt oss.

"Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no 

Les også:

Livet i pulk
Pulkvett
På ski for aller første gang

  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop