SURF’S UP!

SURF’S UP!

Lasse og Jesper (13) har vært på nye eventyr. Les om hvordan det gikk da de prøvde seg på surfing i Marokko. Lasse har reist uten barn til Marokko, men mens han er der finner han ut at det er en god idé at Jesper på 13 også bør få oppleve landet. Så han bestiller billett. Til én. "Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no

Skrevet av: Lasse Østervold

Del 1 

Desperasjon. Leting. Lykke. Å finne et barn som reiser alene.

Flyplassen koker av mennesker. De prater kontinuerlig, høyt for å være sikker på at de overdøver alle de andre som snakker i samme ærend. Det råder et fullstendig kaos. Fotside plagg, burka, kaftan, fez, svette, parfyme, krydder, musikk. Jeg står midt i mylderet og venter på min 13 år gamle sønn Jesper. Jeg hadde tatt en hopp-på surfetur til Marokko sammen med noen gode venner, og fikk plutselig for meg at det lille surfestedet var helt perfekt å ta med barn til. I et snev av spontan genialitet ringte jeg hjem og tenkte at han bare skulle ta fly alene fra Gardermoen og møte meg her på flyplassen i Marrakech. Hvor vanskelig kan det være? Helt til for ca 25 minutter siden føltes det som en veldig lur ide. Men, i nåværende øyeblikk tviler jeg ikke på min vurderingsevne, jeg lurer på om jeg er komplett tilbakestående. Jeg kjenner mine egne hjertedunk så hardt at det gjør dundrer i tinningene. Vi skulle møtes ved inngangen i ankomsthallen. Greit nok det, men det er to innganger. Øynene mine ser fra den ene inngangen til den andre. Stresset jager i kroppen. Klarer jeg å se ham? Flyet har landet for 30 minutter siden, og jeg har fått god tid til fantasere om alt som kan gå galt for en liten gutt som alene blir dratt inn i denne kaotiske menneskemengden. En lyshåret pjokk står plutselig i døråpningen på den venstre inngangen. Han har en sekk henslengt over ene skulderen, og han ser rolig rundt seg. Jeg brøyter meg gjennom folkemengden, roper og vinker. Et minutt senere har jeg kommet frem til ham og får gitt ham en god klem i ren lettelse. Han ser på meg og lurer på om jeg har det greit. "Slapp av fattern, jeg har bare tatt et fly." Så sant så sant. Pulsen roer seg og vi kan komme oss ut av maurtuen og bevege oss mot leiebilen. 

Les : Til barn som reiser alene

Hvordan finne frem på Arabisk..
Jeg trodde at veiene kom til å bli den store utfordringen. Altså, skilt på arabisk, og krøtterstier som snirkler seg mot kysten. Å komme ut av Marrakech var litt hektisk, men det gikk egentlig bedre enn fryktet. Stressnivået senker seg. Hvor mye fordommer har man egentlig med seg i bagasjen? Vi kommer inn på motorveien. Og…. Veiene er fantastiske! Snorrette motorveier som, for min norske lommebok vel og merke, nesten er gratis. Veiene i Afrika er i en rivende utvikling, og på vei til Agadir i 130 km/t er det kun et par solbriller mellom oss og kysten og surfecampen.  Arabisk musikk dundrer på radioen og minner oss på hvor vi er. Pulsen er lav, stemningen høy. Far og sønn på nye eventyr. Freedom, here we come!

Les: Frankrike, Marokko og England på 15 dager, en småbarnfamilies reisebekjennelser.

Første møte med surferne
Rett før byen Agadir deler veien seg, og til og med jeg skjønner at skal jeg nord så må jeg følge veien opp langs kysten. 20 minutter senere kommer vi til Taghazout. Eller? Vi kjører rett gjennom byen, den er knapt synlig så liten som den er. Litt frem og tilbake finner vi allikevel det lille skiltet på veggen, Lapoint Surf. Her møter vi Benedikte og Trine. Akkurat som meg tenker de at 40 er det nye 30. Selvbedrag kan være utrolig vakkert. Vi dumper bagasjen på det lille, men rene rommet. Jesper har allerede funnet ut at det er restaurant i 1.etg, så vi inngår kjapt en deal med restauranten om at Jesper bare handler alt hva hjertet begjærer, så tar jeg regningen. Jesper er en standhaftig ung mann med egen vilje, og det løser vi normalt greit ved at vi har visse rammer, så er det bare for ham å få utforske på egen hånd. Vi avtaler at vi skal treffes oppe på takterassen om noen timer, i god tid til å få informasjon fra stedets ukronede surfedude, Pontus. Vi booker et 4 dagers kurs med surfing sammen med ca 15 andre glade mennesker. Jesper er den eneste unge, men han blir inkludert umiddelbart av hele gjengen. Jeg tror virkelig at det er noe eget vakkert over surfefolket. Måten de ser på livet, måten de inkluderer alle rundt seg. Vi føler oss umiddelbart inkludert, innhyllet i felles glede over å være akkurat her, akkurat nå. Mens vi blir kjent drukner solen i havet som en rød kule som går i oppløsning. Den fargelegger både hav og himmel i farger som Claude Monet ville ofret livet for å gjenskape .Fra vårt lille sted på takterassen i en bitte liten by på vestkysten av Afrika henger vi på rekkverket og nyter stillheten i naturens eget kunstverk.

Tørrtrening før bølgene
Neste morgen er det frokost på terassen. Vår nye venninne Celine er i gang med yogaen når vi kommer opp, og prater som en foss. Hun har sett en engelsk surfedude som er så vanvittig kjekk. Energien hennes er nok til å fyre i gang et kraftverk. Hennes gode energi sprer seg, og etter frokost er vi 10 morgenglade tøffinger på vei ned til den hvite stranden med hvert vårt surfebrett under armen og i våtdrakter som enten er et nummer for trang eller to for stor. One size fits all.. Men, who cares, bølgene venter. Men først må vi tørrtrene. Vi ligger side om side på brettene våre stranden, mens Pontus viser hvordan det skal gjøres. Padle, padle, padle, hendene i brettet, press ned, hopp opp i en bevegelse og slide bena på rett plass. Slik skal det gjøres hver gang. 22-åringene utfører bevegelsen galant. Jesper spretter opp uten problemer, fjellstøtt nedslag…mens jeg plutselig innser hva som skjer når man ikke har tøyd ut en muskel på 45 år. Hva er kroppen min laget av? Ren sement? Jeg klarer ikke å bøye bena i den vinkelen Pontus viser. Fremfoten vil bare ikke opp, det er noe mage av et eller annet slag som er i veien, og en sene som absolutt ikke hører på Pontus. Foten lander i sanden, på tuppen av brettet, jeg lander på kneet, jeg velter i sanden. 50 forsøk, og jeg lander korrekt… på null av dem. "Jåhåå" sier Pontus, "da er vi redå for å prova på i vattnet". Alle er ivrige og klar for det, inklusive meg. Jesper padler utover, hmmm, ser bra ut, han virker trygg. Han faller noen ganger, men plutselig så står han der på brettet mens bølgen skyver ham innover. Han surfer, på en 30 cm høy bølge, JAAAAAAAAAAA! For en gutt, OL-gull i pappas helt objektive øyne! Han kaster seg i vannet når farten blir for lav, strekker armene over hodet og jubler av glede. Fallene er mange, men desto større er gleden over å lykkes. Så skal trestokken prøve. Det er sikkert lettere å komme opp på brettet i sjøen! Ja, right!  Bølgene er av den veldig moderate sorten, men mer enn nok til at brettet forsvinner under føttene mine 100 ganger på rad. Jeg er som en druknet katt som hiver etter pusten,  bare for å få en bølge mitt i trynet som takk fra oven. 


Tørrtrening

Påfølgende dag går på samme vis. Først oppvarming på stranden, med repetisjon av moovsene. Kroppen min er tydeligvis feilmontert, og jeg er i ferd med å gi opp. Ikke nok med det, nå har jeg fått noen saftige blemmer på føttene også på grunn av at jeg tydeligvis subber foten feil opp på brettet. Ut i bølgene nok en gang. Jesper han begynner å få dreisen på surfingen, mens jeg fortsetter med en overbevisende Top 100 Dumbest Fumbles. Mens jeg gurgler sjøvann og tørker snott og tårer ser jeg Jesper lengre ute med de andre gutta, der sitter de coole som Beach Boys på brettet med solen i ryggen. Hvordan kom de seg ut der i det hele tatt? Ah, dukke under bølgen med brettet ja. Hjelper jo lite når brettet flyter, bølgene tar tak, og jeg flakser baklengs innover igjen. Dette er ikke rettferdig! Hva var det de andre trente igjen? Yoga ja. Det begynner å gå opp for meg hvor feiltrent jeg er. Jeg gir opp surfing for i dag. Jesper kommer inn på stranden sammen med gutta, det diskuteres teknikk, hurtighet, lengste run og verste fall. Smilet er ikke til å ta feil av, det er en av de dagene da alt er opptur. Jeg hinker bort til dem og smiler tappert. Som far så er det uansett verdens beste opplevelse at ens barn blir elsket av universet. Universet elsker Jesper.

Fortsettelse, les del 2 her.

Fakta: 

  • Norwegian flyr til Marrakech og Agadir for ca 2.000.- t/r
  • Leiebil for en uke ligger på 1500.- 
  • Bo på LaPoint er dyrt i forhold til lokale utleiere, men standard er veldig bra.
  • I Marrakesch kan man velge Riad i ulike prisklasser. Fra et par hundrelapper, og til dyrt!
  • Marokko kan med andre ord gi mye billig ferie for pengene.

"Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no 

LES OGSÅ:

Surfetur til Stadt
Disneyworld Florida
Hverdag på Bali


  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop