SVALBARD

SVALBARD

Jeg og min sønn Jesper bestemte oss for at denne ferien skulle bli spesiell. Selv hadde jeg vært på Svalbard ved flere anledninger tidligere, og da jeg spurte ham om vi skulle dra på en ekte villmannsferie til det arktiske nord var det ikke nei i hans munn.

Skrevet av: Lasse Østervold

Vi valgte å dra til Svalbard i vinterferien, en periode som nødvendigvis ikke er så dyr å dra til Svalbard grunnet at det faller akkurat utenfor høysesongen som starter 1.mars. Vi dro på en torsdag og vi planla en 4 dagers langhelg. Selv om solen ikke formelt har kommet tilbake, så er det lyst nok til at man kan nyte den flotte naturen Svalbard har å by på. Ved innflyging er vi allerede oppslukt over det fantastiske blå skinnet som reflekteres i den arktiske uendelighet.

Turen fra flyplassen til byen tar 10 minutter. 

Overnatting i Longyearbyen.
Vi valgte å forhåndsbooke på Basecamp, et hotell midt i sentrum av Longyearbyen.  Rommene på Basecamp er bygget i en røff stil av drivved, og kledd med selskinn. Den røffe stilen gir en eksotisk ramme, og en følelse av å være på en ekte fangsthytte langt langt borte fra samfunnets sikre rammer. Men venter nesten å se en den historiske fangstmannen Hilmar Nøis komme inn døren med nyskutt sel over skulderen. Vi valgte å ringe hotellet direkte, og betalte 800.- pr døgn.

Annonse: Bestill overnatting her. 

Mat 
Vegg i vegg med Basecamp ligger et like eksotisk sted, med det enkle og selvforklarende navnet Kroa. Her møtes gjerne et japansk filmcrew som er innom en tur før de drar ut for å filme isbjørn sammen med den lokale, og legendariske australieren Jason Roberts. Eller kanskje dukker selveste Hiawata opp, mannen som i over 30 år har gjort det til sitt levebrød å samle den fineste ærfugldun på Axeløya. Her møtes alle, turister og lokale i skjønn forening. 

Torsdag - Ankomst -Planlegging 
Jesper er en engasjert ung mann. Som 13-åring har han meninger og ønsker. Dette velger vi å ta hensyn til under planlegging av hvilken opplevelser vi skulle dra på. Etter å ha sett gjennom ulike alternativ falt valgene på snøscootertur til Barentsburg og hundespannkjøring til isgrotten i Bolterdalen. Vi blir enige med tre karer fra Oslo vi treffer på, at vi sammen drar til Barentsburg dagen etter siden jeg har tatt vinterguidekurset på Svalbard. Min erfaring er at denne planleggingen gir en flott dimensjon til våres turer, og tålmodigheten er en helt annen enn om hele turen er planlagt av oss foreldre. Dermed er første dag helt uten noen plan, og dette gir oss tid til å se oss rundt sammen, og gjerne litt på egenhånd. Vi dro innom det flotte museet som er tettpakket med Svalbards brutale historie. Spesielt ble Jesper fasinert av geværet med kulens som har låst seg i løpet. Den dramatiske historien om fangstmannen som prøvde å forsvare seg mot isbjør for å bli spist levende får spørsmålene til å strømme på. Svalbard museeum setter virkelig igang fantasien til en 13-åring. Jeg bruker også noe tid til å booke snøscootere for fredagen, og hundespann for lørdagen.

Les: Magiske vinteropplevelser her.

Fredag
Jesper har aldri kjørt snøscooter før, og er oppe kl. 07.00 selv uten å bli vekket. Det kan jeg si at det ikke er hverdagskost i vår familie. Humøret er virkelig i taket, og vi spaserer ned til Svalbard Scooterutleie før frokost for å hente ut utstyret som trengs. Jeg leier først et gevær. Dette er noe som krever en time på skytebanen om du ikke har Jegerprøven fra tidligere. Man leker ikke med sikkerheten på Svalbard, og jeg tror at det er nettopp denne følelsen av å måtte være på vakt mot isbjørn som gjør at vi begge er så utrolig tilstede. Vi får full bekledning på Svalbard Scooterutleie. Jesper prøver alt av hjelmer før han bestemmer seg for type. Nysgjerrigheten er sterk, og han er opptatt av komfort, dugg, balaklava, hansker og scooterdress. 

Når man vet at man skal ut på tur i -15 grader er det en god motivasjon til å planlegge godt. Vi tar med oss en touringscooter med litt ekstra HK fordi vi er to personer på en scooter. Første lille turen opp til Kroa vekker frem gledeshyl hos en ung gutt på 13 år, og gleden sprer seg magisk over til en blassert far, og i løpet av to minutter hyler vi sammen av glede der vi kjører den morsomme kronglete snøscooterspoerene opp forbi Universitetet, og SAS-hotellet og opp på utsiden av Kroa. To cowboyer med hår under armene setter fra seg geværet i yttergangen på restauranten og vi entrer stedet med brede ben, rosa kinn og med smil som hadde gått rett rundt om ikke ørene sto i veien. Vi setter oss godt tilrette under maleriet av en skutt isbjørn, bestilte oss hver vår cowboy-frokost og to Coca Cola, og hilser kjekt på våre tre nye kamerater som smiler like bredt som oss der de kommer inn med snø og is i skjgget. Vi høgger innpå maten, klar for å oppleve isødet. 

Raskeste veien til Barensburg går rett over Longyearbreen, og rett ned en ganske skummel bratt bakke på baksiden. Det er rart hvordan man blir litt mer engstelig når man har sin dyrbare sønn bakpå, men man er ikke så høy i hatten når scooteren begynner å gli sidelengs og farten går fortere og fortere uten at man selv overhode er med på å bestemme dette. Først når jeg drar litt på gassen retter scooteren seg opp, og så er det bare å la det stå til. Hyl, glede og testosteron jager gjennom kroppen til to sammensmeltede sjeler. i det vi raser av sted, først ned, så opp, så gjennom den svingete dalen som gir oss muligheten til å lene oss fra side til side mens vi barberer pløyer jomfrusnø oppe i sidene.

Turen går gjennom Skiferdalen og videre ned Grøndalen. Jesper klamrer seg fast, og skriker: Fortere fortere!! Og det kan jeg love at vi gjorde. Mens man begynner rolig og forsiktig, så skjer det noe med gutter og menn når man får 1200 HK mellom bena og raser gjennom isbjørnland. Man blir rett og slett utrolig barnlig! Alle sammen, vi kjører, stopper, ler og smiler, tar en kokesjokolade og en kopp te. Samholdet er selve turen, ingen ord er nødvendige for å forklare hvor godt vi har det. Men skit i det, superlativene kommer som en vårløsningen med ord som: Vanvittig rått! Så sinnsykt vakkert! Kuuuult!! Fyyyy faaeen! Wooooow! 

Les: Vikinger, isbreer og varme kilder på Island

Barentsburg

Ned Grøndalen går det og ut mot Grønfjorden går det svinaktig fort, inntil vi ser en lang og smal sort sky til høyre. Først helt utydelig, og så vokser den proposjonalt med kilometrene vi spiser. Det er skorsteinen fra Barentsburg som sender en sky av brent kull opp i luften, og som den milde vinden fårer på tvers av Grøndalen. Her er det ikke nødvendig å følge noen GPS, det er bare å følgerøyken. Når vi kommer nærmere ser vi at all snøen er dekket med sot. Men merkelig nok synes vi ikke at det er noe skittent over det, det er jo Barentsburg, russernes egen by på Svalbard. Her har de gravd kull i generasjoner, og det har vært levebrødet for tusener av arbeidere opp gjennom årene. Vi rir langsomt inn i byen, parkerer hesten våre og spaserer med verdensvant mine inn på hotellet i Barentsburg. Hotellet er som tatt ut av The Shining, med kun oss som gjester i baren. Vi kler av oss alt utstyret og bestiller oss noe mat. Selv russisk suppe og brød servert med et grynt er godt nok for jr. denne dagen, jeg tror sannelig ikke mine egne øyne. Jeg ser at i hans verden så er vi 5 sabla kjekke karer på tur til verdens ende. 

Vi følger kysten forbi Colesbukta tilbake på ettermiddagen, og like før mørket sluker oss opp kommer vi opp den bratte bakken opp på breen før Longyearbyen. Vi stopper scooterne og nyter synet av mørket som langsomt omfavner byen mens alle lysene tennes i de varme hjem. Vi sitter stille og bare nyter stillheten, alle med sine tanker vi ikke trenger å dele med noen. jesper som normalt er ganske utålmodig sitter i alt sitt utstyr og suger til seg følelsen av å bare være en del av universet, og det er bra nok. 

Lørdag -hundespanntur til Bolterdalen
Hvordan kan man toppe en dag som allerede har vært helt perfekt? Med å dra på hundespanntur til Bolterdalen! Aiaiai for en tur. Vi ble hentet på morgenen på Base Camp. Igjen får vi utdelt klær for en arktisk adventure, og kjører til hundekennelen  i Bolterdalen. Jesper elsker hunder, og hunder elsker Jesper. Hva kan da være bedre enn å komme til en utendørs kennel med 50 hunder? Hundene blir håndplukket til turen, og vi setter av gårde. Overraskende nok så bjeffer ikke hundene når de løper, de bruker alle sine krefter for å hjelpe oss frem til vårt mål. Jesper styrer sin slede med trygg hånd, og sakte blir jeg trygg på at han klarer dette like bra som meg. Jeg blir imponert over hvor flink han er til å følge instruksjonene, og det er tydelig hvordan mestringen løfter frem en trygghet og ro jeg ikke har sett før. Er det noe flottere enn å se sitt barn vokse med oppgavene og se at de mestrer?Kanskje er det nettopp mestringen og det at han får oppgaver som gjør at nettopp denne dagen ble hans favoritt? Fordi at han ble gitt viktige oppgaver som krever sin mann?

Timer senere er vi fremme ved grottene, Jesper parkerer perfekt, og med stø hånd ankrer han fast sleden før hundene får lov til å skape kaos. Stoltheten lyser. Øyeblikkelig er det full baluba, hundene bjeffer, selstykker kommer frem i en bøtte, og volumet til huskyene tar helt av. Jesper jubler og får fore hundene med selkjøttet, han er i et med naturen, han er i et med dyrene, han er en lykkelig gutt. Men enda er ikke dagen komplett. Vi er jo kommet hit for å gå ned i isgrotten.

Grotten
Vi må rappelere ned i et hull, og en trang korridor forsvinner langt nedover. Når vi når bunnen må vi åle oss videre innover i grotten. Det blir mer åpent, og vakre isformasjoner danser innover i en langsom frossen dans som tar tusenvis av år. Plutselig åpner det seg opp en katedral av is, 10 meter høyt, og en foss som er frossen, som om Kong Vinter plutselig har stoppet tiden dette perfekte kunstverket kun laget for oss i dette magiske øyeblikket. Stillheten er altoppslukende, og uansett hvor vi peker hodelykten så gliterer hele verden som en million diamanter. Far og sønn binder bånd i dette øyeblikket, sterke usynlige bånd som vi kan binde kjærlighet av. Hundeturen tilbake får en annen dimensjon. Tryggheten er kommet, vi konsenterer oss ikke lenger så mye om balanse og posisjoner. Det går automatisk nå, og en ny verden åpner seg, duvende hvite former som silkemykt dekker hele verden. 

Det er kanskje nettopp det som er Svalbard for oss i ettertid. Evighet og råskap i vakker symbiose. man drar ikke hit uten å være forberedt, det er dødelig. Nettopp derfor blir man så ærbødig over alt det vakre man blir tibudt. Kom og vær forberedt og Svalbard vil vise deg sin forførende vakre verden. Kom uforberedt og Svalbard river deg i filler med sin råskap. 

"Å reise med barn beriker turen" -Reismedbarn.no 


Les også:

Villmarkseventyr på Geilo
Tips til flyturen
Skiglede for liten og stor

 


  • Reismedbarn Shop
  • Lek Mer
  • Babyshop
  • Barnas beste reiser!
  • Visit Sweden
  • Supersaver
  • Babystore
  • FAMILIEPARKER I EUROPA
  • room21
  • blue
  • kosthold
  • Pilot
  • room21
  • Reismedbarn Shop